|
DS NINA
Redigert av Ragnar
Iversen |
|
|
|
 |
|
D/S NINA. T.B. Torgersen Rederi A/S (Skips A/S Orient og Skips
A/S Thule), Oslo |
|
|
|
REISERUTE |
|
|
|
Hamburg |
24
desember, 1950 |
Volos |
04
mars |
|
Rotterdam |
01
januar, 1951 |
Istanbul |
07
mars |
|
Stettin |
07
januar |
Piraeus |
16
mars |
|
Gdynia |
13
januar |
Nicolaefsk |
23
mars |
|
Fecamp |
24
januar |
Piraeus |
02
april |
|
Antwerpen |
28
januar |
Sete |
10
april |
|
Bordeaux |
11
februar |
Tunis |
15
april |
|
Gibraltar |
20
februar |
Algiers |
21
april |
|
Algiers |
25
februar |
Liverpool |
03
mai |
|
|
|
Avmønstring |
|
|
|
|
Så, til
hyrekontoret. Kom i snakk med han som hadde ansvaret for å
skaffe hyre til disse skandinaviske uteseilerne når de slapp opp
for penger. Han het Meneer Bravenboer. Sa til ham at jeg ønsket
å seile på norske skip. Han ble min arbeidsgiver resten av min
karriere til sjøs. Hyggelig kar. Denne samtale resulterte i enn
messegutt jobb på D/S NINA. Ikke matros som det står i
min fartstid oppgave. Datum 20 desember 1950. Like før jul.
Brydde meg ikke om det. Har feiret jul og nyttår 20 ganger
hjemme allerede.
Så til NINA. Et gammelt dampskip fra 1922. Hadde
vært i fart som PALERMO for Rob Sloman Rederei i Hamburg.
Ble bombet i senk nyttårsaften 1944-45 i Flekkefjord. Berget
etter krigen og solgt til T.B.Torgersen Rederi i Oslo. Satt i
fart som NINA, det eneste fartøy jeg mangler bilde av.
Har laget maleri av båten etter hukommelse. Ble innlosjert i
tomanns lugar midskips, sammen med messegutten for
offisersmessen. KoseIig. Ikke noen jernkøy etc. Så bra ut.
Arbeidsplassen min var rett ved siden av lugaren vår. Bare ett
problem. Døren til messen og lugaren vår har utgang direkte til
dekk på styrbord siden. Livsfarlig når det blåser opp til storm.
Det var det, en hand for deg selv og en hand for jobben. Vel,
god tur Jan. |
|
|
|
 |
|
|
|
24
desember, i Hamburg. Ikke noe arbeid i havnen i julehelgen. Fikk
10 Mark av kapteinen. Ikke noen å feire jul med. To av
fyrbøterne spurte om jeg ble med på land. Gjorde dem oppmerksom
på min sørgelige finansielle situasjon. 10 Mark er ikke noe å
skryte av. Vel, du har 10 og vi har 90, det blir 100 Mark
tilsammen. Må gå ann å ta seg et par drinker i St Pauli. Kom
igjen! Det ble en hyggelig kveld. Ingen tvil. Denne mentaliteten
minnet meg om tiden jeg vanket rundt på norske båter under
krigen. Kameratskap, åpent og ærlig. Rett fram. Fikk et eksempel
på hvordan man skal oppføre seg til sjøs.
Nyttårsdag i Rotterdam. Inviterte mine to venner hjem
til meg. Med en kasse øl og nogen drammer ble også denne dagen
enn suksess! Hadde lastet stykkegods og saltsild i fat som
dekkslast for Stettin i Polen. Ikke noe å gjøre i denne byen.
Fremdeles meget krigsskadet og folk i gamle militære uniformer.
Efter lossing, til Gdynia for å laste kull. Ble liggende noen
døgn og ventet på kaiplass. Her så det litt bedre ut. De
bombefly fra forskjellige nasjoner, hadde spart "Red Light"
distriktet her. Plenty sjapper og restauranger.
Vi fikk ikke de pengene vi spurte om ombord.
Restriksjoner i Polen. Men det var ingen problem. Kunne selge
alt vi eide for gode priser. Jeg solgte ett gammel munnspill for
20 zloty, men ble nødt til å spandere disse pengene et annet
sted, selvfølgelig. Haha. En av matrosene hadde tre gamle
dresser med seg. Han tok dem på seg, og forsvant. Han kom ombord
igjen tre dager senere, like før avgang.
Lasten var bestemt for Fecamp i Frankrike. En
fiskerlandsby mellom Le Havre og Dieppe. Hjemmehavn for de store
trålere som drev ved New Foundland bankene. Måtte gjennom slusen
for å komme inn i havnen. Det gikk for så vidt, bare en meters
klaring på begge sider. Barn fra en skole i nærheten fikk fri
for å se på disse manøver. Lå der i to døgn. Snakket med
fiskerne. Kjekke karer. Forbrødering mellom sjøfolk. De ble litt
mindre kjekke da vi også begynte å snakke med damene til disse
fiskerne. Noen av de damene hilste til oss på vei ut slusen.
Neste stopp ble Antwerpen. Lastet stykkegods og på alle fire
lukene ble det surret en DAF Iastebil. Skulle ta mer dekklast i
Bordeaux |
|
Vi brukte
9 døgn for å komme dit. Møtte storstorm i Biscaya. Skal si at
det ble vanskelig å være messegutt under disse forhold.
Livsfarlig! Nå er det så på de fleste skip ofte en person som
ødelegger tilværelsen ombord. Maser, krangler og kritisk til alt
som foregår. Vi hadde en matros som ikke kunne holde kjeft. Det
gikk særlig utover meg. Jeg var en, forbannet |

FECAMP, FRANKRIKE
|
|
utlending. Midt i
denne helvetes Biscaya beordret han meg til å hente en kanne
isvann i |
|
|
|

GIBRALTAR og ALGIERS
|
|
byssa. Jeg gjorde
ham oppmerksom på at jeg ikke kunne slippe den kannen te som jeg
hadde plassert i vasken bakom stolen hans. Han forlangte at jeg
skulle hente isvann allikevel. På vei tilbake fra byssa hørte
jeg et hyl ifra rnessen. Denne matrosen hadde fått denne te
kannen over seg, og over hele kroppen. Han skrek så de kunne
høre ham helt til Le Havre! Vel, bare bra at jeg hadde isvann
med meg. De holdt på å rive skjorten av ham. Det ble sykelugar,
og så på sykehus ved ankomst. Tror ikke at han har spurt efter
isvann flere ganger under slike omstendigheter!
Men vi fortsetter. Fikk trelast rundt omkring disse
lastebilene som dellast. Og så ut igjen til sjøs. Det ble litt
av ett evenyr i Biscaya. Men efter bunkering i Gibraltar kom vi
uskadd fram til Algers. Slapp å bli krøpling for resten av
livet. Det var det viktigste syntes jeg. En slik erfaring er en
lærdom når en skal bli sjømann. Ha-ha.
Begynt med lossing av Iasten. Så ble det neste eventyr.
I havner i Middelhavet finnes ikke sluser, så fartøyet stiger og
synker opp og ned med tidevannet. Når det er litt slakk på
trossene fjerner skuten seg gjerne en meter fra kaien og tilbake
igjen. Vel, i vårt tilfelle kunne en se rett inn i mannskaps
lugarene akterut. En gatetyv stakk hodet og høyre arm inn
gjennom en ventil for å se om det fantes noe å stjele. Han hadde
uflaks. Han som bodde her kom nettopp inn og fikk tak i armen
hans. Han ble hengende over vannet da NINA flyttet seg
litt fra kaien. Han skrek så en kunne høre ham helt til byen.
Morsomt å se på.
Folk på kaien ble oppmerksom på hva som skjedde. De
fikk tak i denne kjeltringen da skuten la seg inn til kaien
igjen. Han ble tatt hand om av politiet. Men, som følge av denne
aksjonen var det ikke lenger morsomt å ligge her.
Havnearbeiderne og folk på kaien så rett og slett fiendtlig på
oss. Gatetyv er et ærefult yrke i disse traktene. Glad vi gikk
derifra. Hadde mer last for Volos og Istanbul inne.
Fødtselsdagen min, annen mars var vi i sjøen. Hadde ikke noe å
feire den dagen. I Volos ikke tid til å gå på land. For kort
liggetid, dessverre, så jeg og mine to venner tok oss noen
drinker da vi kom til Istanbul. Derfra gikk vi til Piraeus. Og
her begynner neste eventyr.
Etter att vi ble fortøyet kom det en marinegast i
skitten hvit uniform og et gammelt Lee Enfield gevær som
vaktpost ved gangveien vår. Hva det skulle være godt for forstod
ikke jeg. Fikk fridag og ventet på agenten og penger. Det gikk
noen timer, men ingen agent. Jeg fant fram en kartong sigaretter
og på land med Jan, rett i armene til denne admiralen ved
gangveien. Min første tanke var: her går fridagen min. Kanskje
mulkt og fengsel? Så spurte han hvor meget jeg skulle ha for
sigarettene mine. Ble helt overrasket selvfølgelig! 40.000, er
det nok for deg var neste spørsmål. Joda, bra nok for meg.
Herregut, jeg ble rik. Ga blaffen i agenten og NINA. Nå
skal det bli fest. Ha-ha.
Opp til Athene med Jan. Kjøpte billett i bussen. Her
gikk de første 15.000 drakhmene. Hadde vært i Athene 15
rninutter, og tok bussen tilbake igjen med det samme. Kunne ikke
ta risikoen å gå pengelens i denne store byen. Fikk et par øl
for resten av min kapital i Piraues, og så ombord igjen. Disse
grekerne hadde glemt å fjerne et par nuller på pengesedlene
sine, slik de har gjort i Italia og Frankrike. |
|
|
|
 |
|
BOSPORUS |
|
|
|
Etter
ferdig utlossing skulle vi til Nicolaefsk i Ukraina. Det ble en
fin tur gjennom Bosporus. Ikke noe nytt for nordmenn. De har
sine fjorder. Samme landskap. Men jeg lurte på hvordan det
skulle bli i Svarte Havet. Her fantes det bare "communist
countrys". Den kalde krigen var i full gang. Vel, har ikke lagt
merke til det. Ikke sett en soldat. Ingen krigsskip. Har brukt
fløyten et par ganger når vi passerte et sovjetisk
handelsfartøy. Nicolaefsk ligger 6 timers seilas oppover
Djepnerfloden. Ingenting å se noen steder. Bare ingenmannsland.
Fortøyde ved en fabrikk. No polis, toller eller
immigrasjonsfolk. Så det ble ikke noe spørsmål om min familie,
eller meg selv for den sakens skyld. Jeg fant ut at det var få
problemer å besøke disse såkalte diktaturstater. Først Polen, og
så Russland. Jeg kommer tilbake til dette emnet senere.
Fikk full last av bitumen i fat, bestemt for Piraues.
Og her begynner neste eventyr. Ut på formiddagen kom det en
drosjesjåfør og spurte om vi hadde interesse av en sightseeing
tur til Akrapolis utenfor Athene. Det hadde vi, men det manglet
på finanser. No problem! Han kunne ordne med kapteinen. Tre av
mine kompisser og jeg fikk fri fra middagstid, og opp i taxien
hans. Underveis ble sjåføren bedt om å stoppe så mine venner
kunne skaffe seg en flaske Ouzo. Den skulle de ha med om bord,
når vi kom tilbake. Og så skjedde. Vi kjørte videre til
Akrapolis |
|
|
|
 |
|
Ruinene på AKROPOLIS (foto R.Iversen (1966)) |
|
|
|
Ved
ankomst spaserte vi oppover bakken til ruinen Parthenon.
Imponerende! Men jeg likte meg ikke. Vi sjøfolk er vant åt surre
alt som ligger løst ombord. Det fantes ingen surringer her. Bare
store stenklumper rundt omkring. Til og med på toppen av denne
bygningen! Var redde for at de skulle ramle ned. Turde ikke gå i
nærheten av denne ruinen. Litt senere viste sjåføren oss et
stort hull i jorden, dekket til med en slags rist. Han holdt på
å fortelle oss hva det tjente til. Da han snudde seg rundt, fikk
han øye på mine kompisser som tok knekken på ouzoflasken. Gud i
himmelen! Denne mannen ble forbannet og beordret oss til å ta
plass i bilen. Han kjørte i en helvetes fart tilbake til DS
NINA. Det ble noe problemer med betalingen, men jeg
forklarte situation for kapteinen. Gikk ut ifra at mannen også
hadde familie hjernme. Vel,det er ikke meget mer å skrive om
denne DS NINA.
Har lastet i Piraeus, Sete i Frankrike og Tunis. Lasten
bestemt for Liverpool. På vei ditt ble vi nødt til å stoppe
utenfor Algiers. Jungmannen var blitt syk. Skulle opereres med
det samme. Han ble hentet av losbåten. Jeg hadde sagt opp min
kontrakt. Har sett at Middelhavet er blått og Svartehavet sort,
så jeg hadde lyst på noen ukers ferie. Ser meg om litt i
Liverpool. Avmønstring 3 mai 1951 |
|
|
|
 |
|
AKROPOLIS, ATHEN |
|
SLUTT NINA |
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
FERIE I LIVERPOOL |
|
|
|
Vel,som
sagt. Avmønstring i Liverpool. Jeg vet at norske redere er
fornøyd med folk som står lenge onbord i samme fartøy. Men det
passer ikke i min filosofi. DS NINA var en bra båt
å være om bord i. Fint mannskap etc. Men nå hadde jeg sett
Middelhavet og Svartehavet. På norske skip er det mulig å
mønstre av i utlandet. Så hvorfor ikke? Ser hvordan det virker.
Hadde ikke lyst å gå i samme fart hele tiden. Verden er stor.
Måtte betale 15 pund til immigrasjon for eventuell tilbakereise
til Holland. Tok inn på det norske sjømannshjem i Parlament
Street. Neste dag registrering på hyrekontoret og innmeldelse i
Norsk Sjømanns Forbund.
Nå fikk jeg tid til å se meg om i byen, og særlig
Parlament street. Der fantes en pub ved navn Music Bar. Minner
meg om TV filmen Coronation Street. Ble bestevenn med mange
gjester. Hyggelige |
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
mennesker. Har
vært på fotballkamp og kino med noen av disse guttene. Men, det
begynte å minke på finansene mine. Så opp til hyrekontoret. Ble
tilbyd jobb som maskingutt på MT BELITA. Tiltredelse
Stanlow. Fikk mine 15 pund tilbake. Datum 22 mai 1951. Her
begynner BELITA fortellingen |
| |
|
|
|
|
|