Viktory-skipet MEERKERK

Mønstret på Viktory-skipet MEERKERK 25 Juli 1950. En tur til Kina og Japan, skulle være tilbake igjen 1 desember, uansett storm, tåke, streik eller skader underveis. Merkelig, men dette legger vi til side. Fikk jobb som salonggutt. Huff, han sjefen i rederiet spurte om jeg hadde tre sorte bukser, tre sorte skjorter og tre sorte slips? Nei desverre, men skulle kjøpe dette med det samme, OK? Vel, hadde sett på uniform i butikken , men det ble for dyrt for meg. Etter ankomst på skipet ble jeg innkvarteret i en fire-manns lugar. Fire jernkøyer, fire jernskap, et lite bord og to stoler. Og tre eldre tjenere av denne "Yes Sir, "Thank you, Sir"typen, De spurte om jeg kunne holde lugaren vår ren denne turen. Jeg skulle få betalt for jobben når vi kom hjem. No problem for meg,

Vel, folk som har seilt på Østen kjenner ruten. Genua, Suezkanalen, Singapore, Manilla og så til sist Japan. Ingen vits i beskrive disse havner, så jeg hefter meg bare med tilværelsen ombord. Det som jeg aldri glemmer er den første dagen, pardon, den første timen ombord. Skulle møte opp for sjefen, sjef stuerten for å få arbeidsfordelingen. Tre tjenere i full uniform og Jan I sin New York dongery skjorte og bukse. Han ble helt rød i fjeset. Kunne lese tankegangen hans; 'Hvordan f— skal jeg bli kvitt denne karikaturen".

For sent, skuta var klar for avgang. Vel, han fant en løsning for dette problemet. Jeg ble plassert i Officer - pantry på båtdekket, ute av syne. Jeg syntes det bare var bra, jeg og mitt lille rom på tre ganger fire meter med kaffemaskin og annet utstyr. Og på toppen av det hele en egen ventil slik at jeg kunne se Atlanterhavet, Det Indiske hav og Stillehavet mens jeg arbeidet. Det fantes en luke mellom mitt pantry og officermessa. Måtte hente matfatene et dekk nede for å anrette disse med grønnsaker, og kokte kaffe og te døgnet rundt. I messa var det plass til tjuesyv personer, Kaptein, officerer og aspirant officerer, dette var aspiranter som skulle få mest mulig fartstid. I tillegg hadde vi åtte hollanske prester som skulle spre religion i Malacca og Phillipinerne. De kom ombord i Genova, direkte i fra sjefen selv i Vaticanstaden. Hyggelige gamle gubber som det gikk ann å snakke med. Jeg fikk se fjell for første gang i mitt liv , Gibraltar først og så i Genova. Dette var imponerene for en som bor i Holland. Og Suezkanalen, der fikk jeg anledning til å se begge konvoiene også da konvoiene stoppet halveis.

Men - det var noe som irriterte meg på denne båten, først og fremst mannskapet, deretter utbetaling av hyre i utenlandsk havn. Litt om mannskapet først, kapteinen var førsteklasses og kom i fra øya Terschelling i Nord Nederland. Han hadde en stol og eget bord på båtdekket, klokken tre hver ettermiddag serverte jeg han en kopp kaffe utenfor mitt pantry - haa det smaker hr. tjener, bare si Jan til meg du kaptein. Men det gikk ikke. Føreren på et Hollansk skip skal betrakses som en Admiral. Etter denne kaffen gikk han på sin lugar å drakk Genever, så når han kom til middag var han godt beruset. Denne mannen var ikke religøs! Langt ifra, han hadde ikke noe med Gud eller katolikker. Og det gikk utover prestene så lenge måltidet varte, og de var nødt til å høre på alt det tulleprate han kom med, jeg også da jeg var i mitt pantry. Jeg kan vel si at jeg følte meg skamfull og ingen andre i messa turde å protestere. Så var det disse aspirantene da, en gjeng med overlegne arrogante guttunger, de hadde lært på sjømannskolen at klokken syv serveres det te, så disse tullingene gikk ikke iland før de hadde fått teen sin. Og det igjen gikk utover meg slik at jeg ikke kom meg på land før sent på kvelden.Så var det utbetalingen av hyra, vi fikk utbetalt en tredjedel av hyra i utenlandsk valutta. Myndighetene påstod at sjøfolkene ikke kunne håndtere pengene sine, noe som selvførgelig bare var tull.

Japan er landet hvor sjøfolkene kjøper sine presanger og souvinier etc., man er nødt til å spare penger før man kommer dit, så det lønte seg ikke å bruke pengene i Singapore, Hong Kong eller Manilla derfor var det bare å besøke sjømannsklubbene. Jeg hadde spart mange penger og for disse kjøpte jeg en kimono til min mor, en sigarettenner og en eske med inngravert bilde av Abraham Lincoln til min far og en fiske stang til meg selv. Så etter denne handelen var det slutt på pengene mine. Og jeg har aldri hvert der siden, desverre. Og på tilbaketuren var vi innom Hong Kong igjen. Jeg skulle nettopp stenge pantryet mitt etter kveldsmaten da jeg ble tilsnakket av et kvinnfolk, hun så ut som en fotomodell og jeg regnet med at det var en av passasjerene. Jeg regnet med at hun skulle ha tak sjefsstuerten og jeg fulgte henne dit, men det var meg hun skulle snakke med.... Jeg gikk ned på hovedekket og der stod det 10 - 12 damer til, så nå begynte det å gå opp for meg, disse var prostituerte. Hva de skulle ombord på et skip på hvor mannskapet hadde lite med penger kunne ikke jeg skjønne. Etter alt bråke ombord tok jeg min madrass og flytte til dekkshuset akterut, klokken seks neste morgen forsvant hele selskapet på land, inklusivt alle japanske presanger og souvinier, takk så mye skipskammerater.

Nå tilbake til forholdene mellom aspirantene og de underordne mannskapet, en av mannskapet hadde kjøp seg en hund i byen, vet egentlig ikke hva den het sjau sjau eller noe slikt. Morsomt å leke med. Det hendte at hunden tok entur opp til båtdekket og der ble den jaget ned av disse aspirantene - gå ned der du hører hjemme!. Han som eide hunden oppfattet dette som en trusel, og så var helvete i gang. Tro meg, ved avgang Hong Kong hadde vi 22 hunder ombord og mye krangel. At ikke kapteinen fikk satt en stopper for dette er en gåte for meg. At voksne sjøfolk oppfører seg slik skjønner jeg heller ikke. Jeg begynte å bli lei denne båten og alt som var rundt den, så jeg tror jeg ikke vil fortelle mer om livet ombord. Skjønt det hadde også hvert positive ting ombord, men de var i mindre tall. Fotballkamper foreksempel, velkommen aveksling. I desember var vi tilbake i Rotterdam, heldigvis. Jeg hadde tilgode noen penger i fra mine kompisser for rengjøringen av lugaren vår, desverre så så jeg ikke til noe av disse heller. Dette var Meerkerk.