A/S Jarlsø Verft ble stiftet i 1915 av skipsreder Lorentz Bruun, konsul Finn Bugge, konsul H. Krogh-Hansen og direktør K. Meldahl, med en aksjekapital på kr. 1 300 000, i 1917 forhøyet til kr. 2 600 000. Det første styre besto av stifterne. Som administrerende direktør ble ansatt ingeniør Johs. O. Sandberg.
         I 1915 kjøpte selskapet verkseier Chr. H. Christophersens verksted på Husvik og eiendommen Jersøy med skipsbyggeri. Verkstedet på Husvik ble straks flyttet over til Jersøy. I 1917 ble det oppført plateverksted, maskinverksted, lager, kontorer, noen mindre bygninger og arbeiderboliger. Arbeidet med anlegg av den nye bedrift tok til i 1915 og ble avsluttet i 1918-19. Verftet beskjeftiget da 10 funksjonærer og 300 arbeidere.
         Bedriften ble nedlagt høsten 1929. I den forløpne tid var det bygd 1 lastebåt på 2500 tonn, 4 lastebåter a 1300 tonn, og en lang rekke hvalbåter. Hvalkokerier var også blitt ominnredet, og det var levert meget hvalfangstutstyr.
         Direktør Sandberg ledet bedriften fra 1916 til 1/1 1927. Olaf Backe, som ble ansatt ved bedriften som kontorsjef i 1915, ledet den deretter som disponent til 1929. Backe har senere vært disponent for Tønsberg Reperbane.

         I 1931 ble bedriften overtatt for kr. 165 000 av et nytt selskap, Jarlsø Verft A/S, som aktet å benytte verftet til skipsopphugging m. v. Aksjekapitalen var på kr. 200 000. Med de nyanskaffede maskiner kom anlegget på kr. 235 000. Det første styre i det nye selskap besto av kaptein H. G. Melsom, verkseier K. Ludvig Henriksen, kaptein Einar Abrahamsen, kaptein E. M. Nilsen Moe og direktør T. H. Poulsson, den siste som adm. direktør. I 1946 besto styret av kaptein Einar Abrahamsen, kaptein Odd I. Loennechen, direktør Kr. Gjølberg, disponent Finn Henriksen og adm. direktør T. H. Poulsson (død 1958, 85 år gammel).
         Som følge av prisstigningen på skip og eksportforbud ble opphugningen stoppet i 1937. Senere fortsatte bedriften med kjøp og salg av hvalfangstutstyr, maskiner til skip m. v.

         I okkupasjonsårene forsøkte tyskerne å få satt i gang skipsbygging på Jersøy. Deres forsøk ble forhindret, men bygningene ble tatt til lagring av varer.
         I årene etter krigen var det ingen virksomhet ved bedriften.
         I 1949 ble selskapets aksjer ervervet av Kaldnes mek. Verksted A/S, Tønsberg. Hensikten var å nytte stedet til industri, og aksjekapitalen ble utvidet til kr. 1.400.000.
         Høsten 1951 ble arbeidet satt i gang med bygging av et moderne jernstøperi i den tidligere skipsbyggerhall. Våren 1953 kunne det nye støperi så smått begynne sin produksjon. Støperiet er et av de mest moderne i landet. Smeltingen av jernet foregår med elektrisitet i to 3,3 tonns og en 6 tonns høyfrekvens smelteovner. Videre er det et moderne sandoppberedningsanlegg, formemaskiner og komplette laboratorier.
         Støperiet beskjeftiget under normal drift 140 personer.

         I 1953 begynte Tønsberg Harpunfabrik A/S (et søsterselskap av Jarlsø Verft A/S) oppførelsen av et større industrianlegg bestående av konstruksjonshall, galvaniseringsanlegg og lagerbygning. Galvaniseringsanlegget er det største i sitt slag i landet. I konstruksjonshall og galvaniseringsanlegg var i 1959 beskjeftiget ca. 100 mann.
         Virksomheten var under stadig utvidelse og modernisering -----.