Forfattet: Sverre Johansen, Tønsberg

M/S Brarena

Jeg var motormann pa M/S Brarena til Ludv. G. Braathen i 1953 da vi ble rechartret
fra B.F.L til Standard Fruit for bananfart mellom Esmaralde i Equador og New Orleans.
På den farten forsvant stadig trosser og annet tauverk i Esmaralda.Det ble laget
mannhull i lukene mellom luke og isolasjonsstokkene i lasterummet, så hver gang vi
passerte Panamakanalen måtte dekksfolkene fjerne alt tauverk og legge disse i
mannhullene.Under dette arbeide fikk en dekksgutt på 15 år nesten revet av benet
under kneet.og vi måtte kalle opp det Amerikanske sykehuset i Balboa og disse sendte
ut et sjøfly.Vi måtte så  ut med livbåten og overføre han til flyet. På flyplassen i
Balboa fikk han så blodoverføring før han kom på sykehuset.Han måtte amputere benet
under kneet. Sykehuset spurte skipperen om vi kunne gi blod tilbake til sykehuset.
Vi var da ca 4-5 mann i land hver gang vi kom til kanalen og ga blod. Det var vel bare
de øverste på maskin og dekk som ikke var der. Etter blodgivningen fikk vi tre alternativer.
Melk, Juice eller en god Whisheydram.Det var vel ingen som tok noe annet.Etter
whiskydrammen kan man jo tenke seg hvordan dette virket, når vi kom ut etter et
Air cand. hospital. Dette var jo selvførgelig ikke skipperen noe glad for. Etter hva
jeg har hørt betalte Brathen hans utdannelse til Telegrafist og han seilte i
Ludv. G. Braathen rederi etter dette.