Breili skole ble oppført i 1902. Skolen hadde 3 klasserom i 1. etasje mot syd. Lærerværelset  lå i 1. etasje mot nord og skolegården. En lærer med familie bodde i 2. etasje. Skolen ble nedlagt som skole i 1965 da den nye større skolen - Gokstad skole - stod ferdig.
Senere ble lokalene brukt til ulike formål av Sandefjord kommune, blant annet til kvalifiseringsopplæring av arbeidsledige, og som norskopplæring for innvandrere. Selve skolebygget ble revet rundt år 2000.

Sidebygningen er Breili barnehage (2020).

 

Les mer
Se bilde av stedet idag

Tekst i fra Sandar Historielag ved Roar L. Tollnes: Breili skole 1902-1965

"I august 1921 kom jeg for første gang til Breili skole," erindrer en da helt nyutdannet lærer, og han fortsetter: "Det var så fint vær, men det var en merkelig vei i Grønli. Sjøen slo helt oppunder plankene en gikk på. Bryggeriet med slusk omkring så ikke koselig ut. Landskapet forbedret seg straks jeg kom opp Bryggeribakken, og Breili skole lå koselig omringet av hager og småfjell. At den nærmest lå i ei sump, så jeg ikke da. Jeg traff en gammel, bister og hvithåret lærer. Det var Monsen. Han brukte slik munn, at jeg mista lysten på hele skolen. Jeg hilste også på lille, vimsete Mala Olsen, som var strålende blid. Jeg sa til skoleinspektøren at jeg ville ikke ha posten, dersom den gamle mannen skulle fortsette å være der; men det skulle han jo ikke -. Og senere lærte jeg å kjenne han bedre, og vi ble gode venner. "
Den første skolebygningen i denne delen av kommunen lå på Gjekstad - Rød, reist og innredet i løpet av 1873 -1874. I 1892 hadde skolen 3 klasser, og i 1894 fikk skolen et tilbygg. De siste lærerne her var Hans Holt og Ole Opheim sammen med lærerinnene Gravem Hansen og Skjelland.
Skolen lå ikke gunstig til for Gokstad krets. Det ble undersøkt om ny tomt for skolen, og dette resulterte i at det ble valgt en tomt i Breili, eid av Jensen, Uranienborg. Byggekomiteen med direktør Ole Wegger som formann hadde sitt første møte 2. januar 1902. De andre medlemmene i komiteen var Fredrik Enge, Anton Jacobsen, Aug. Haraldsen, I. Nilsen og T. Tananger. Det første møtet behandlet innkjøp av tomt og tegninger til skolebygget. Jensen, Uranienborg, forlangte 2.000 kroner for ca. 1.800 kvadratmeter. Etter flere møter ble det enighet om 75 øre pr. kvm, men det viste seg ved oppmåling av tomta 25. april 1903 at den bare var på 1.487,574 kvm.
Det ble lyst ut til anbud for graving, muring og tømmer- og snekkerarbeider mens formannen bestilte dører, vinduer og pulter. Murer Eliassen, Sandefjord, fikk antatt sitt anbud på kr. 3.575 samt kr. 200 for planering. Snekker A. Abrahamsen fikk antatt sitt anbud på kr. 8.300 og noe senere kr. 540 for uthuset.
Arbeidet gikk raskt. Allerede 18. oktober holdt byggekomiteen møte på den nye skolen og uttalte sin tilfredshet med arbeidet. Komiteen hadde i alt 9 møter, og holdt sitt siste møte 25. oktober og la da fram oversikt over samlede utgifter for tomt og bygg på kr. 16.255,43. Da sto det igjen å male skolen utvendig, opparbeide gårdsplass og oppsetting av gjerde. Gjerdet rundt skolegården kom på kr. 557, og Nestor Hansen tok kr. 550 for å male skolen utvendig.
Det oppsto strid ved ansettelse av lærer (se Bjørgulv Lien: Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene, s.170 f.). Det var 83 søkere til stillingen. Sivert Monsen ble tilsatt selv om tilsynsutvalget ikke hadde han blant de tre på innstillingslista. Han hadde også renholdet for kr. 260 pr. år. Anna Lindhjem og Klara Gravem Hansen (senere Borge) ble lærerinner. Skolen var sannsynligvis fem-delt til å begynne med. Det første tilsynet besto av Halvor Halvorsen, Vestre Rød; Gullik Larsen, Kamfjord; Gerhard Næss, Hasle og med Anton Jacobsen som kretsformann. Tilsyn for håndgjerning var fru Paust, Rød, og fru Olsen, Frydenberg.
Mandag 10. november var første skoledag etter at det dagen før hadde vært stor innvielsesfest. Til festen hadde kirkesanger Tananger skrevet en sang:
I Jesu navn vi samlet er, i Jesu navn vi bede: 0 Herre Gud, med nåde vær i dette hus tilstede, lad for din miskund stor det vies ved dit ord og som et tempel stå for våre kjære små til evig gavn og glæde. 0 Gud, vi prise vil dit navn du skjærme må og skygge mod synd og sorg, mod suk og savn, lad her i fred få bygge hvor, som for riget dit arbeider fro og frit, så hjerter brænde kan for dig, vor Frelsermand, vær du vor trøst og trygge. Lad mørket vige, lyset slå sin glans i hu og tanke, at livsens sede frugt vi må ved åndens idræt sanke. Vor indgang, Herre, led, vor udgang i din fred 
hver dag, mens vore år på jord mod graven går  lad ingen fra dig vanke.

I 1900 var følgende gårder lagt til Gokstad krets: Hasle, Gokstad, Kamfjord, Vestre Rød og Huvik. Bebyggelsen rundt byen vokste imidlertid sterkt, og i 1909 ble Sande og Gokstad skolekretser delt i tre, med ny skole på Virik, og Hasle og Nedre Gokstad ført til Sande skole. I protokollen for tilsynsutvalget kan leses: "Efter en saadan kredsregulering vil der fortiden bli et saadant barneantal: I Gogstad kreds ca. 170 barn, i Sande ca. 140 og i Virik 100 á 110. Der blir da 7 klasser i Breili, 6 i Sande og 5 paa Virik
Men problemer var det ved Breili skole. Gårdsplassen var ikke bra, og det måtte stadig fylles på med grus. Hvor det ble av all den grusen som ble tilført, er ikke lett å forstå. Annet- og tredje-hvert år ble det tilkjørt grus, opptil 50 lass av gangen. Vannet var dårlig, og skolestyreformannen og ordføreren måtte på befaring for å kjøpe en tomt til brønn. Men det ble aldri godt vann i disse brønnene. Først i 1911 ble det gravd en stor brønn, 15 fot dyp, 10 fot bred i overkant og 6 fot i bunnen.
I 1910 kjøpte direktør Ole Wegger 1.331 kvm jord av nabotomten i nord. Dette ga han til skolen for bruk til skolehage, og lærer Sivert Ødegaard sto for innkjøp av redskap, trær og gjødsel. I 1911 holdt Ødegaard et foredrag for skolestyret med temaet: "Skolehaver og deres opdragende betydning for hjemmet og landet. " Skolehageundervisningen i Breili foregikk for det meste om ettermiddagen etter vanlig skoletid.
Direktør Wegger var gavmild, og skolen fikk også sin første fane av han. Den andre fanen ble gitt av Jens Ytterbø, Gråten, mens han var kretsformann (1920 - 1926).
I 1911 kom det første varselet om at skolen snart var sprengt, og i 1913 ble det leid 2 rom på Uranienborg til undervisning.
Skolens kjeller måtte også brukes til leseskole. 9. mai 1913 ble det valgt separat tilsyn for Framnes, og i 1914 ble Framnes skilt ut som egen krets og fikk sin skole.
Dette avlastet Breili ganske vesentlig.
For året 1914 forteller tilsynsprotokollen at Breili skole fikk ny flaggstang, og at det ble plantet ut flere frukttrær. Det fortelles også at skolekjøkkenet kommer, og det søkes om en komfyr.
16. januar 1916 sendte skolestyret v/Joh. Tande ut dette skrivet: "Tobakksrøking i Sandeherreds skolelokaler, forhallen og ganger, såvel i som utenfor skoletid tillates ikke."
Alt må vedlikeholdes, og i 1917 ble det vanskeligheter med det gamle uthuset. Gjødselkummene var av murstein. Det hadde sine ulemper, og det ble reist krav om nytt uthus.
I 1920 var gjerdet langs bekken i vest falt ned, og det ble arbeidet for å få satt opp en mur med flettverksgjerde der. Ønskene ble flere etter hvert, og elevtilgangen økte også.
 1920 måtte 1. klasse deles, og i 1932 ble en 5. klasse delt. Samme året ble det også kjøpt inn nye pulter.
I 1935 ble det fremmet et spesielt ønske: 32 stoler og 8 bord til en av skoestuene. Lærer Louis Isaksen (Tollnes) ønsket å prøve ut en ny form for klasseundervisning hvor bord med 4 elever rundt erstattet elevpultene. I "Sandar lærerblad", nr 1, 1935, kommenterer min far det slik:
 "Barna har en fenomenal tilpasningsevne, og for dem er ny-inventaret alt en selvfølgelighet. De har da også bare ett svar å gi: "Vi vil ikke ha pultene igjen. " Når en besøkende kommer inn, synes han også at dette nye inventaret virker hjemlig og koselig. Men det er dem som har sine tvil om disiplinen og nytten. Og snekkeren sier det så: "Å ska detta væra godt for da, Isaksen?" Han sier det han tenker, han. Andre er ikke så åpne. De har sine tvil. Ja, tvilen kjenner jeg best til selv. Den var en plage, men den forsvant med pultene... Barna pynter bordene med blomstervaser og servietter, og de er strenge med å holde bordet pent og rent... "
Krigen kom i 1940 og forskjøv en rekke ønsker. Kjelleren ble omgjort til "tilfluktsrom" med høye sandkasser foran vinduene, og elevene trente på å søke ned i kjelleren ved flyalarm, spesielt i det siste krigsåret da flyangrepene mot Framnæs satte inn.

Da jeg begynte i 1. klasse på Breili skole høsten 1938, var det tre undervisningsrom og lærerværelse i 1. etasje med innganger fra et stort felles gang- eller garderoberom. I 2. etasje var det et klasserom og vaktmesterleilighet mot østgavlen og et klasserom og en leilighet mot vest. Småskolen, 1.- 3.klasse, holdt til i midtrommet i 1. etasje og i 2. etasje, mens 4. - 7. klasse hadde de to øvrige rommene i 1. etasje. Harry Bergan med sine elever brukte rommet til venstre i gangen, far hadde rommet til høyre. Til høyre med vindu mot skoleplassen lå lærerværelset. Der kunne det følges med i hva som skjedde på plassen i frikvarterene, i tillegg til lærerinspeksjonen ute. Fritt i nordvestre hjørne av skoleplassen lå uthuset med doene, jentenes mot øst og guttenes mot vest. Midt på langveggen var skjuldøra. Østover fra uthuset grenset skoleplassen med et gjerde mot skolehagen. En transformatorkiosk lå i nordøst og ut mot "Skolebakken", den bratte bakken som førte opp til Øvre Gokstad. Veien har senere fått navnet "Gokstadryggen". Øst for denne lå, og ligger fortsatt "Skolefjellet". Der var det fint å sitte på baken og skli ned etter gode snøfall. (Foreldrene var ikke like begeistret for denne sporten, spesielt ikke i krigstiden med knapphet på nytt tøy.)

I 1938 var vi så mange nye elever at det ble to førsteklasser. Den ene gikk for Margit Gade Sand i 2. etasje mens min klasse hadde midtrommet nede og fikk Rigmor Gunnerud som lærerinne det første året. Da hun flyttet til Sande skole året etter, overtok Magda Larsen klassen, og hun førte oss helt ut 7. klasse. Den gang var det svært uvanlig med lærerinne i storskolen, men "Magda" var en god lærer. Mange kjenner henne fra engelksundervisningen som hun hadde i mange år, delvis på Breili skole og delvis på Sande skole. Hun var også forutseende. Vårt klassekull gikk i 17. maitog på grunn av krigen bare i 1. og 7. klasse, og etter feiringen i 1945 ga frøken Larsen oss klassestilen "17de mai 1945". Den fikk vi naturligvis også igjen som stiloppgave ved den offisielle avslutningseksamenen for 7. klasse. Jeg skrev ikke helt den samme stilen, for mens avslutningsstilen begynte med "Drypp, drypp! Det regnte ute!", begynte klassestilen med "Bang - Bang! Jeg spratt opp av senga. Hva var det nå da? Det smalt igjen så huset rista. Da husket jeg hva det var. Det var jo 17de mai. Den første 17de mai etter krigens lange og tunge år. Nå var freden her. Vi kunne igjen feire den 17de mai, dagen over alle dager, fritt uten redsel for å bli satt i fengsel. Hurra!
Jeg sto opp, stelte meg og spiste. Jeg pyntet meg det beste jeg kunne. Men - det regnte jo. "Plask, plask, " sa det ute. Tunge dråper datt gjennom lufta og tok bakken med et plask. Pytt, hva gjorde det om det regnte? Regnet kunne ikke gjøre gleden mindre.
Klokka 1/2 10 skulle vi møte opp på skolen. Jeg tok flagget og gikk ned i skolegården. Det var alt kommet mange dit. De ropte hurra og var glade. Regnet gjorde ikke noe så det ut til. Før vi gikk fra skolen, fikk vi en pose med boller og knekk hver. Så blei toget stilt opp, og vi marsjerte fra skolen. ... "Stilen forteller om hele dagen og ble avsluttet slik: "..Så gikk vi hjem. Da jeg kom hjem, var klokka over 1. Men det gjorde ikke noe, for jeg skulle ikke på skolen dagen etter, og 17de mai 1945 er ikke mere enn en gang. "

Etter krigen var det mye å ta fatt på med oppussinger av mange slag på Breili skole, og alle de andre skolene. Leskur ble bygd i 1946-47, og det ble søkt om utvidelse av gårdsplassen, oppføring av sløydsal og gymnastikksal med WC og andre nødvendige rom. I 1952 ble skolegården asfaltert og utvidet. Først i 1954 ble det reist eget bygg for sløydsal og enkelte andre rom.
Elevtallet ved Breili skole steg fra 154 elever i 1920 til 228 i 1930. De kommende årene var det over 210 elever ved skolen, med 215 i 1934. Videre falt elevtallet noe, men det kom enkelte topper med 194 elever i 1944 og 160 i 1949-1950. I 1952 var elevtallet 174, forteller en beretning fra skolens 50-års markering dette året, og kretsformannen avsluttet sin beretning med følgende ord: "Det er vårt ønske at hjem og skole må gå sammen i det store arbeidet å oppdra og opplære kretsens barn. En varm takk til folk i kretsen. "
Karsten Bolt Hansen ledet 50-års festen hvor sogneprest Østenstad holdt andakt og hvor det også ble gitt en gave til Harry Bergan for lang lærervirksomhet ved skolen. Henry Nielsen leste opp, og Margit Berg Aasrum sang akkompagnert av Fastvold. Skolestyrets formann, Halvdan Asphaug, hilste og hyllet Fredrik Enge, som senere holdt festtalen. Flere muntre skoleminner ble fortalt.

Men så i 1965 var Breilis tid som skolested for Gokstad krets over. Ny Gokstad skole ble bygd på Østre Kamfjord. 
Kretsformenn de første 50 årene: Anton Jacobsen 1902-1905; Gullik Larsen 1906-1907, 1914-1916; Johan L. Tønnesson 1908-1909 (i 1910 ble han skolestyreformann); Lars Heimtun 1910-1911; Anton Jørgensen 1912; A. Gjeldstad 1913; Gunvald Pedersen 1917; i 1918 er det uklart hvem som var formann; Ingebrigt Larsen 1919-1920; Jens Pedersen Ytterbø 1920-1926; Richard Gogstad 1927-1937 (det var mange muntre møter i tilsynet i hans tid); Bernt Forsberg 1938-1945; Albert Skogshagen 1946-1947; Sivert Skårhaug 1948-1951. Ved 50-års jubileet var Louis Tollnes kretsformann.

Lærere og lærerinner de første 50 årene:
Sivert Monsen 1902-1920.
Så vidt vites var Anna Lindhjem og Klara Gravem Hansen (senere Borge) de første lærerinner, Gravem Hansen (Borge) i 33 år til 1935.
Hans Bjerke 1904-1906;
Trygve Tørresen Stousland 1906-1909; Ragna Joberg 1907; Sivert Ødegaard 1909-1912; Aasmund Haugen 1912-1913; Sigrid From 1912; Borghild Marum 1913; Thorstein Slaatten 1913-1917;
Borghild Haukevik 1914; Tora Omholt 1916; Oacar Langeland 1917-1921; Thorbjørg Johnsen-Iversen 1923; Harry Bergan 1920-1956; Louis Isaksen (Tollnes) 1921-1946; Solveig Eftestøl 1923;
Magda Larsen 1924-; Margit Gade Sand 1928-; Rigmor Gunnerud 1937- ; Signe Teien 1939; Kirsten Birkenes; Herman Solås 1948-; Erling Simensen 1950-.
En del av stillingene var halve poster sammen med Helgerød, Store Bergan, Sande, Framnes, From og Østerøy skoler. I tillegg har det vært flere vikarer.
Vaktmestre de samme 50 år etter at lærerne sluttet som vaktmester: Amalie Nilsen, Klara Nilsen 1914-1932; Mathilde Andersen 1932-53.
Kilder: Bjørgulv Lien: Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene. Sandefjord 1994, og Private notater.

   
https://lardex.net