Frelsesarmeen i Sandefjord er et korps for alle generasjoner, med aktiviteter for alle aldre, der du kan få nye venner.
Vi ønsker å være en aktuell kirke og vi har stor tro på at Guds kjærlighet og nåde er tilgjengelig for alle.
Vi som korps ønsker å skape et godt fellesskap. Gjennom vårt velferdsarbeid ønsker vi å hjelpe de som trenger hjelp.

 

Les mer
Se bilde av stedet idag

Etableringen av Frelsesarmeen skapte stor motstand fra kirken, og det kan nevnes at i 1889 hadde tre prester rykket ut i avisene  med annonser  "Varsko i anledning av Frelsesarmeen".  De ba innstendig folk  om ikke gå på armeens møter. Likevel ble møtene besøkt til trengsel - alle på nær 3 var kvinner. Dessuten ble det sagt at armeen også hadde "forposter" i Sandar.
På et møte i februar 1890 tok politimesteren ordet og forbød videre demonstrasjoner mot Frelsesarmeen, men likevel fortsatte bråk, voldsbruk og trusler. Frelsessoldat Sigvard Dillerud ble truet av en bråkmaker som sa han hadde "flere kniver i lommen, og at det skulle skjæres". 

Kanskje det til sist måtte gå galt. Lørdag den 8. november forsøkte mekaniker Frithjof Nilsen å trenge seg inn. Forsamlingslokalet var i annen etasje, opp en bratt trapp som vendte mot  gården. Vel oppe ble han stanset av Frelsesarmeens kaptein Otterbeck, som grep han i frakken og dyttet han noen trinn nedover. Nilsen ga seg ikke og sparket flere ganger etter Otterbbeck. Hva som egentlig deretter skjedde ble aldri oppklart.  Ble han grepet i benet av Otterbeck, eller mistet han balansen i trappen, for så å falle ned trappen med hodet først vites ikke. Kort tid etter døde Nilsen . Deretter ble det sendt  rundt lister med oppfordring til å storme Frelsesarmeen. Dører ble brutt opp, og benker og stoler ble kastet ut, og vinduer knust. Det var de siste opptøyene i byen i forbindelse med Frelsesarmeen.

Kilde:Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind 1, side 179/180

   
https://www.sandefjordshistorie.no