Kirken har en spennende historie, Den nye kirken sto ferdig i 1792 etter ganske mange diskusjoner med grev Ahlefeldt-Laurvig.

Den het Frederiks kirke etter den dansk-norske kongen Frederik VI. Bøndene som hadde ansvaret for å skaffe og kjøre tømmeret til byggeplassen vinteren 1790, hadde problemer med transporten, for den foregikk med hest og slede vinterstid, og vinteren 1790 var usedvanlig snøfattig. Kirken ble malt i oker. Det nye spiret var det bonde og møllebygger Anders Abrahamsen Thorød fra Stokke som var arkitekt for. Legg merke til at jernbanestasjonen og sporet ikke er der - jernbanen kom i 1881. Noen graver måtte flyttes.

Sandar Kirke var hovedkirken i Sandar kommune fra opprettelsen av kommunen i 1838 til sammenslåingen med Sandefjord kommune i 1968.

Kirken er fredet.


Les mer
Se bilde av stedet idag

Den nå revne middelalderkirken ble ifølge Riksarkivet viet til St. Maria og St. Olav, og nevnes for første gang i brev fra biskop Eistein i Oslo i 1401 og 1404. I brevene nevnes en trette om veien som gikk over kirkegården tett ved siden av kirken og prestegården. Det sies at grunnmurene har vært dårlige, for når bøndene kjørte tømmer der, ristet det i kirkens grunnmur. Det var fare for at bygningen skulle rase sammen. Det finnes ingen sikker opplysning om når kirken ble bygget, men kong Olav Haraldsson begynte en storstilt kirkebygging etter at han la fram sin kristenrett i begynnelsen av 1020-årene. Det kunne se ut som om han fulgte en landsplan med en kirke i hvert fylke. Til sammenligning ble det bygget en kirke i SunnhordlandMoster kirke, på 1100-tallet, så det er tenkelig at Sandar kirke ble bygget på det samme tidspunktet. Dersom kirken var så gammel, var det ikke rart at den var falleferdig allerede på 1400-tallet. Bispen oppfordret derfor å få bygget et nytt klokketårn av stein eller på stolper.

Dagens kirke:

Trekirken ble over dobbelt så stor som den gamle steinkirken, og var en vakker kirke. Det heter i en gammel opptegnelse: «Den regnes for den smukkeste landsbykirke i hele stiftet.»[trenger referanse] Å bygge kirken beløp seg til 10 000 daler, som greven måtte betale.

Frederiks kirke – som den den gang het, etter kong Frederik VI – ble innviet 15. august 1792. Kirken var gitt et formspråk preget av louis-seize-stil med fragmenter av rokokko. Tårnet var opprinnelig bekronet med en halvkuleformet kuppel, men i 1868 fikk tårnet sin nye form, med en gotikkpreget oktogonal tårnavslutning med et oppsluttende, vertikalt strebende spir. Således fikk kirken et sammensatt, men spennende utseende, preget av den historiske eklektisme. En bonde og møllebygger fra Stokke, Anders Abrahamsen Thorød, skal ha vært arkitekten for dette nye tårnet.

Store bygninger må vedlikeholdes så de ikke råtner. Dette var også grevens ansvar, men han var en ødeland som etter hvert gikk konkurs. Det ble etter hvert vanskelige tider med Napoleonskrigene og hungersnød, noe som førte til at vedlikeholdsarbeidet ble utsatt. Den 28. september 1814 ble det sendt brev fram og tilbake mellom Norge og Danmark, der greven og kongen oppholdt seg, og etter hvert ble det vedtatt at kirken skulle pusses opp under betaling av kongen selv, for greven hadde som kjent ikke penger. Det var ikke lite som måtte tas tak i når det gjaldt reparasjoner. Utvendig kledning måtte mange steder byttes ut, og trappa opp til sakristiet var helt råtten. Byens første branntårn var kirketårnet, og her måtte det bygges en ny vektergang, veranda, så det skulle være trygt å oppholde seg der oppe. Takets bly var overført fra den gamle steinkirken, og var i dårlig forfatning. Kirken måtte også males, og valget falt på oker.

I 1841 ble Sandar kirke overdratt fra generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow til menigheten, og dens vedlikehold ble fra da av et kommunalt ansvar.

I årenes løp var det stadig vedlikeholdsarbeider i kirken, og i 1868 fikk kirken det nye tårnet med spir, som ga eksteriøret et helt nytt preg. Samme året ble det skaffet ovner, og nye stoler, og alt innvendig ble malt. Kirken mottok en ny døpefont av sort, polert stein som ennå er i bruk. I 1929 gjennomgikk kirken en grundig restaurering, og kirken fikk sine opprinnelige farger: blått tak, perlegrå vegger, galleribrystning og benker. Benkene var grå i to nyanser med gullister. Knefallet på alterringen ble bredere, og trukket med rød fløyel. Det ble også anskaffet rød løper i midtgangene. I 1932 ble det hengt opp en stor glasslysekrone produsert av Christiania Glasmagasin. Denne ble anskaffet ved hjelp av midler som ble samlet inn ved daværende ordfører Lars Klaveness.

Det har vært mange forbedringer etter 1929. Kirken har bl.a. fått elektrisk varme, flomlys, barnedåpssakristi, sikkerhetshvelv og minnetavle over de falne i første verdenskrig og andre verdenskrig.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra den gamle kirken, og ble omstøpt i København i 1755. Den største klokka sprakk i 1947, og måtte støpes om. Samtidig fikk kirken en tredje klokke i gave fra skipsreder Anders Jahre.

Den siste oppussinga av interiøret ble foretatt i 1964, og nå ble også alterbildet grundig renset av eksperter fra riksantikvaren. Tavla symboliserer kvinnene ved korset og er malt av Frederik Petersen i 1807.

Kilde; Wikipedia

   
https://lardex.net