PRINSENS GATE 16

Christen Christensen hadde i 1817 fått seg et lite hus på denne tomt. Han flyttet inn i nytt hus i 1822 ved siden av det gamle.
Huset på tegningen må være bygd i 1838, trolig blitt til ved sammenbygning og påbygning av de to gamle husene,
I 1924 overtok kommunen gården og lot den innrede til prestebolig.

 

 

 

Foto: Tegning av Konsul Høst, Fredrik

År: ca 1850

Kilde: sandefjordshistorie.no

Til høyre nr. 18 hvor det senere kom et nytt bygg som en del av Sjøfartsmuseet.
I huset til høyre er det en butikk, vi klarer ikke å tyde skiltet. Er det noen som har tips ?
Til venstre nr. 16 som senere ble Sjøfartsmuseum.
Legg merke til lykten mellom husene.

År: 1910

Kilde: sandefjordshistorie.no

Prinsens gate 16 har inneholdt mye siden Christensen-familien hadde bygården som sitt hjem. En tid var bygningen prestebolig. Ikke mange vet, eller husker, at det også var butikk her. Borge Borgersen var innehaver, og han står på trappa.

År: ca 1890

Kilde: sandefjordshistorie.no

Nr. 16 til venstre, neste nr. 18..

År: ca 1965

Kilde: sandefjordshistorie.no

Sfj. Blad 18.9.1954.

Foto: Sandefjords Blad

År: 1954

Kilde: sandefjordshistorie.no

År: ca 1960

Kilde: sandefjordshistorie.no

Til høyre ser vi litt av nr. 18 hvor det senere ble bygd et tilbygg til Sjøfartsmuseet.

År: ca 1965

Kilde: sandefjordshistorie.no

Sandefjord sjøfartsmuseum var en gave fra konsul Lars Christensen til Sandefjord by. Det ble overlevert 23. mai 1957, da giveren selv orienterte om museet, dets formål og innhold. Bygningen med adresse Prinsens gate 16 fremsto da i nyrestaurert og nymalt stand.
En utvidelse av museet kom da et tilbygg i moderne arkitektur, tegnet av arkitekt Roar L. Tollnes, ble innviet 23. juni 1966. Mellom de to museumsbygningene ble anlagt en korridor på kjellernivå.
Prinsens gate 16 har en historie fra 1838, da skipper , senere kjøpmann og reder fikk den oppført som butikk og bolig. I 1923 ble bygningen kjøpt av kommunen som prestebolig og -kontor. Opp mot 2010 ønsket kommunen å nedlegge sjøfartsmuseet og selge begge bygningene for å skaffe midler til utvidelse av Hvalfangstmuseet.
Sjøfartsmuseet er altså forlengst nedlagt og overatt av privat eier som holder begge bygningene i god stand og i aktiv bruk til kulturformål. Det eneste som er igjen av Sjøfartsmuseet er en ruff, altså en mannskapslugar, med køyer og spisebord, slik den kunne være på et seilskip.
Bildet er tatt fra der Sandefjordsveien går i dag, og vi kan se at Kongens gate går videre forbi museet. Før Sandefjordsveien ble anlagt, gikk den vestover helt til krysset Ekeberggt./C. A. Larsens gate.
I venstre bildekant ser vi inn i dagens (2019) øvre del av Kongens gate, der det gamle trehusmiljøet fortsatt er godt bevart. 

 

Foto: Jørgensen Fotograf

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet er antagelig tatt da museet var helt nytt i 1957, like etter at konsul og skipsreder Lars Christensen ved en høytideligehet hadde overlevert det som gave til byen 23. mai 1957. Som vi ser var seilskutetidens fartøyer og redskaper sterkt tilstede i museets samlinger. Det var vakre, velholdte gjenstander, og interiøret var avgjort ikke spartansk etter en omfattende restaurering av bygningen i Prinsens gate 16, som tidligere hadde vært bl.a. kolonialbutikk for Borger Børresen og prestebolig/-kontor. 

Foto: Jørgensen, Richard Antonius

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Skilt med husets historie i kortform:

Til teksten på skiltet kan tilføyes at konsul Lars Christensen besørget en grundig inn- og utvendig restaurering av huset. Deretter innredet og utstyrte han det til å bli Sandefjord sjøfartsmuseum, før han ga det hele i gave til byen ved en høytidelighet 23. mai 1957. Ikke nok med det, den samme Christensen bekostet det nye tilbygget få meter nord for Prinsens gate 16. Det ble tegnet av arkitekt Roar L. Tollnes, Sandefjord, og oppført i mur. Det er nok der dette skiltet med adresse Prinsens gate 18 har stått, før det tydeligvis senere ble montert på nr. 16.
I 2012 ble begge bygningene solgt til Bakgården a/s v/Steinar Hvitstein, som bruker dem til kulturformål. Nr. 16 fikk navnet "Villa Kultura" og nr. 18 "Rukla".

 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Ruffen på sjøfartsmuseet

Denne ruffen fra seilskutetiden er det eneste som står igjen etter tømmingen av sjøfartsmuseet da det skulle selges på 1990-tallet. I mer moderne skipsfartstider ville vel ruff blitt betegnet mannskapslugar. Da ville den neppe hatt plass til åtte karer, og de ville ikke ha sittet her under måltidene. Men slik som dette kunne  bekvemmeligheten være ombord i en seilskute. Vi kan bare tenke oss at her måtte de være temmelig forlikte om ro og orden, og forøvrig belage seg på lite privatliv. Denne ruffen er pent innredet og vedlikeholdt. I det virkelige livet til sjøs ble nok inventaret fort slitt ned og kanskje ikke så godt renholdt.
Ruffen slik den ses på bildet finnes altså fortsatt, og den kan brukes til enklere møter etter  avtale med driverne av "Villa Kultura" og "Rukla".

 

Foto: Jørgensen, Richard Antonius

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Denne flotte modellen av en komplett rigget seilskute må vi anta var en stor attraksjon på Sandefjord sjøfartsmuseum da det ble åpnet av konsul Lars Christensen 23. mai 1957. Det var han som ga museet, komplett innredet og utstyrt, i gave til Sandefjord by.
Hvilken seilskutetype dette er, våger ikke skribenten å gjette på, Skipets navn vites heller ikke i skrivende stund. Skiltet ved modellen kan fortelle, men den er ikke leselig på bildet. Kanskje noen kan tipse oss.
Forøvrig er det bare å håpe inderlig at modellen er i god behold og til glede for mange etter at  museumsbygningene ble solgt rundt 2010.
Hva figuren i hjørnet til venstre skal forestille, må vi også spørre om. Galionsfigurer på skip var som regel kvinner. 

Foto: Jørgensen, Richard Antonius

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

I 1954 ble Prinsens gate 16 innredet som Sjøfartsmuseum.

Foto: Jørgensen, Richard Antonius

År: ca 1966

Kilde: sandefjordshistorie.no

Fotoglimt av Sandefjord sjøfartsmuseum

Med disse ni fotoglimtene får vi et inntrykk av hva musset inneholdt da det ble gitt som gave til Sandefjord by i 1957, fullt utstyrt. Giveren var konsul Lars Christensen, som vi kan se var avbildet på et maleri i museet. Han hadde også sørget for at den flotte gamle bygningen var restaurert og komplett innredet før overleveringen.
Som vi kan se av enkeltbildene ble seilskutetiden med skipsmodeller og redskaper grundig eksponert og dokumentert.
Et sjøfartsmuseum av i dag villle nok vist moderne motorskipstrafikk på mer utførlig måte, bl.a. med mange modeller av rederiet Thor Dahls store og varierte etterkrigsflåte.

Foto: Jørgensen, Richard Antonius

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Interiør fra Sjøfarsmuset

År: 1957

Kilde: sandefjordshistorie.no

Kilde: sandefjordshistorie.no

Prestebolig fra 1926 til 1954.
Museum fra 1971.
Fredet 2010.

Kilde: sandefjordshistorie.no