Sandefjord Badeanstalt åpnet 1.august 1837 i Bryggegaten.
Korte historiske fakta om Sandefjord Bad og Badets parkanlegg:
1834: Den nyutdannede legen, grunnleggeren av Sandefjord Bad, Dr. H. A. Thaulow kom til ladestedet Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da ca. 780 mennesker her.
1837: Sandefjord Bad åpner sine dører som landets første kurbadanstalt.
1845: Sandefjord får bystatus.
1857: Badet kjøper Peder Søebergs herskapsgård (opprinnelig fra 1600-tallet) til bruk som Sosietetsbygning/Sandefjord Badehotell. Dette ble solgt til kommunen i 1911 og var Kinoteateret, Nedre Kino og Folkets Hus frem til det ble revet i 1964.
1862: Til Badets 25 års jubileum bygger man paviljong over svovelbrønnen i den første Badeparken og en 60 m «Vandreplan» hvor gjestene kunne gå tørrskodd og under tak på regnværsdager.
1866: H. A. Thaulow kjøper Hjertnes Hovedgård med omliggende arealer. Det vil si tomtegrunnen hvor i dag Rådhuset og Park Hotell ligger, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, tomtene nord opp til Torvgaten, hele stranden fra fergeleiet til Hydro Texaco på Stub og noen mål oppe i lia mot Virik (som lå i Sandar).
1870: I perioden frem til 1870 opparbeides den første Badeparken.
1880: Vikingskipet på Gokstad oppdages og graves ut. I årene etter skapes dragestilen med inspirasjon fra funnene.
1881: Jernbanen kommer til byen.
1898: Arkitektene Henrik Nissen og Christian Biong får i oppdrag å tegne om badeanstaltens hovedbygning og man velger «dragestilen» (dagens Kurbad).
1899: Badet åpner stolt sin kuranstalt i ny stil, betydelig påkostet.
1902: Arkitektene Nissen og Biong har også ansvaret for Sosietetsbygningen på Bellevuehøyden i såkalt «Sorenskriverstil» (der nå Rica Park Hotell ligger). Den delen vi alle i dag kjenner som «Badeparken» ble anlagt i 1902 av slottsgartner Keyser.
1911: Badet selger den første sosietetsbygningen til kommunen (senere Folkets Hus og «Nedre» kino). 1936: 26. august kjøper Sandefjord kommune Badets eiendommer med bygninger for kr. 300.000. Grunnarealet innenfor byens grenser var 155.557 kvm og 70.000 kvm i Sandar. Skattetakst kr. 350.000. Bygningene med inventar var assurert for kr. 900.000. Kommunen ønsket å fortsette driften av Badet og ansatte den unge juristen Finn Sandberg som Badedirektør (senere rådmann). Formannskapet var enstemmig av den oppfatning at det ville være av den største betydning at Badet, i første omgang ble drevet som et bad. Man unngår da at det selges til private i spekulasonsøiemed.
1937: Sandefjord Bad feirer 100 års jubileum.
1940: Under 2. verdenskrig inntar okkupantene Sosietetsbygningen og bruker kurbygningen til blant annet stall. Vaktstyrken tar i bruk Hjertnes Hovedgård med vaktpost i tårnbygningen.
1945: Kommunen ser at ødeleggelsene av «leieboerne» under krigen er så store at man ikke finner det lønnsomt å ta opp igjen driften av Badet.
1953: Landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen vant en offentlig konkurranse om utforming av Badeparken. Samtidig framla Havnestyret ønske om småbåthavnen «Hesteskoen», som en vakrere overgang mellom parken og fjorden. Det fattes vedtak om å gjennomføre Jernbanealléen frem til havnen (dette deler Badeparken i to). Det vurderes å bygge nytt hotell mellom Kurbadet og dagens Badepark, men man velger i stedet Sosietetsbygningens tomt som ligger på fjellgrunn. I årene etter rives Sosietetsbygningen og flere av villaene på Hjertnespromenadens nordside.
1959: Hvalfangstens Hus bygges og Park Hotell åpner.
1975: 21. juni innvies Sandefjord rådhus og Hjertnes kulturhus, som er bygget på Hjertnes Hovedgårds arealer. Arbeidet ble påbegynt i 1972.
1980: Kurbadets Venner stiftes 19. mars. Det fattes et tverrpolitisk vedtak i bystyret 16. desember for å bevare og restaurere Kurbadet til bruk for kulturforeninger.
1981: Restaureringsarbeidet igangsettes. Representanter fra Kurbadets Venner blir med i byggekomiteen. Det holdes mer enn 200 lysbildeforedrag om Kurbadtiden i 1981-83. Det utarbeides en bruksplan og oversikt over foreningenes behov. De første dugnadene starter. To dager ukentlig i syv år foregår riving, rydding, maling, elektriker- og snekkerarbeid. Det utarbeides også arkitekttegninger.
1985: De første foreningene tar Kurbadet i bruk til øvelser.
1987: 1. august feirer Kurbadet 150 års jubileum. 9. september opprettes Stiftelsen Sandefjord Kurbad. Innvielse skjer med Riksantikvar Stephan Tshudi Madsen. Stiftelsen overtar ansvaret for driften og blir eier av den søndre delen av Kurbadet (830m2 grunnflate med to loftetasjer på 400m2 ).
1988: Kulturmidler gjør det mulig å ferdigdekorere Østre sal, korridor, og nytt storkjøkken.
1995: Sandefjord feirer 150 år som by. Nå bor det ca. 40.000 mennesker her og «Kurbadtiden» blir igjen et begrep.
2000: Badets tre krystall-lysekroner blir igjen samlet, restaurert og montert i Sal Vest («Gytjesal for Herrer»).
Se bilde av stedet idag
-
Maleri av H.A. Thaulow, malt av Peter Petersen.
Heinrich Arnold Thaulow med sin kone Nicoline (f. Vibe) giftet seg i januar 1834 og flyttet umiddelbart til Sandefjord hvor H.A. Thaulow høsten 1833 hadde fått stilling som stedets første lege. Begge ble portrettert av P. Petersen i 1834.
Petersen malte samme år flere kjente personer i Sandefjord, bl.a. Lorentz Christen Sørensen og frue på Nordby. Petersen ble gift med datteren i huset Nordby, men flyttet tilbake til Drammen etter at hun døde i barsel med deres barn - som også døde.
Originalbildet av H.A. Thaulow og Nicoline befinner seg i Thaulow-huset på Norsk Folkemuseum.
Fargefoto forefinnes på Digitalt Museum.
Foto: Petersen, Peter
År: 1834
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette bildet kan være tatt enda tidligere enn de foregående fra ca. 1870. Her er beplantningen mindre tydelig og tilvokst. Til gjengjeld får vi et veldig godt inntrykk av hvordan Sandefjord Bads bygninger opprinnelig så ut. Heinrich Arnold Thaulow, badets grunnlegger i 1837, ønsket tydeligvis at dette badet virkelig skulle konkurrere med utenlandske badeanstalter. Mellom 1895 og 1900 ble alle badets bygninger fornyet, og fremsto da i dragestil, slik vi ser Kurbadet i dag. I nyere tid, etter siste krig, ble noe av bygningsmassen revet. Dagens bygninger minner altså svært lite om det vi ser på bildet, men en kopi av paviljongen er gjenoppbygget, som en gave til byen fra Sandefjords Blad under byjubileet i 1995.
Veien oppover ved Fjellvik ses her tydelig.År: 1860
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Vi legger spesielt merke til de mange "Badetjenere" og "Bade Koner" med sine spesielle kledninger.
Bildet viser daværende hovedinngang, der dagens østfløy er (inngangen til utestedet Kurbadhagen). Kurbadets bygninger ble senere bygget om (1874 og 1899).
Tekst ifølge. Svein Ingebretsen.Dr. H. A. Thaulow tok medisinsk embetseksamen i 1833 og samme år ble han lege i Sandefjord. Han fant fort ut at byen hadde gunstige forhold for drift av et kurbad. Gytjen, svovelen og sjøvannet m.m. hadde veldig god kvalitet.
Arbeidene startet tidlig i 1837, og allerede i august samme år stod det første kurbadet klart.
Den første direksjon var; Dr. Thaulow, Byfogd Olsen, Tollbetjent Breda, Købmand J. Andersen, og Konsul N.T..Hauff.År: 1862
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
De skraverte mørke feltene viser badets beliggenhet.
Øverst i Bryggegaden lå Badehotellet. I nedre del lå Kurbadet. I enden av en trebrygge lå det første "sø badet" på en flåte.
"Sø badet" hadde 4 badekummer og "en liten dør ut til den aabne søe - for svømmere".År: 1865
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mye lokalhistorisk interessant å se i dette bildet fra ca. 1870.
Begynner vi i venstre kant, ser vi en stor bygning under oppførelse. Kan det være det huset Peder Søeberg bygget, og som senere rommet badets sosietetslokale? I såfall var det samme bygning som senere ble Folkets hus.
Videre er det åpent jorde ned mot bebyggelsen i retning Grønli, der sjøen gikk atskillig lengre inn.
Midt i bildet er Sandefjord Bad, etablert 1837, dominerende med den overbygde vandrebanen, paviljongen med svovelvannbrønn og de svære bygningene der pipene stikker opp. Fra fotografens standplass, han må ha stått høyt, er badets daværende park med frodig beplantning og buktende spaserveier med hvilebenker for badegjestene. Avskjermet fra parken ser vi Ruklabekken, som her ligner en elv der den siger ut i havnebassenget.
Port of Sandefjord er bildets tittel, og det er det som var havn på den tiden vi ser med en utstikker, lagerskur og seilskute.
Helt i bakgrunnen ses Fjellvik/Huvik og en vei oppover lia.
Fotograf: Per Adolf Thorén (1830 – 1909) var en av pionerene innen landskapsfotografering. Han reiste mye rundt i landet og hadde senere eget atelier i Kristiania, Sandefjord og Göteborg. Etter å ha betraktet dette bildet kan vi undre oss over at han på den tiden kunne ta bilder fra så stor høyde.Foto: Thorén, Per Adolf
År: 1870
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette er et mindre utsnitt av foregående bilde. Her ser vi Sandefjord Bads vandrebane, paviljong med svovelvannbrønn og den øvrige store bygningsmasse tydeligere. Badet med alle bygninger og parken må ha vært en dominerende institusjon på den tiden, rundt 1870. Som nevnt under et annet bilde ble disse bygningene opp mot år 1900 erstattet med nye i gjennomført dragestil. På Ruklabekkens vestre bredd ser vi nå også en hest ved robåtene. Ruklabekkens løp gjennom byen er det vanskelig å forestille seg i dag (2018), men den finnes på et kart, som vi skal prøve å fremskaffe. Foto: Per Adolf Thorén (1830 – 1909) var en av pionerene innen landskapsfotografering. Han reiste mye rundt i landet og hadde senere eget atelier i Kristiania, Sandefjord og Göteborg. .
Foto: Thorén, Per Adolf
År: 1880
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter en beskjeden start i 1837, ble Sandefjord Bad etterhvert ett kursted av rang. 1870 var over 500 badegjester der over året. Og i 1917
hadde badet besøk av mer enn 1300 gjester. Bildet viser en badekone som behandler en pasient i slambadet. ( En tyktflytende masse av svovelholdig gytje og sjøvann.) - varmet opp til 3-4 grader over pasientens kroppstemperatur.År: ca 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det ble bygd en "paviljong" over den første "svovelbrønnen". "Pasientene" hadde sine faste drikkeglass med navn på. De kom hver dag til paviljongen som lå midt i parken og fikk sitt daglige drikke av "medisinen".
Den første paviljongen over svovelvann brønnen ble bygd i 1862.År: ca 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Kurbadet startet sin virksomhet i 1837.
Pasientene ble behandlet for bl.a. reumatisme og hjertelidelser.
Kurmidlene var Svovelvann fra egne brønner, lysbad, gytje, tang, maneter, sjøvann , elektristk massasje , kullsyrebad m.m.
Ikke minst hadde det sosiale samværet stor betydning.
År: ca 1903
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Kiosken har inneholdt ulike funksjoner. Mest kjente var vel Charles Pettersen som hadde sin frukt og tobakksforretning her fra tidlig 1950 tallet. Pettersen hadde et fysisk handicap som gjorde han bevegelseshemmet. Men det stoppet ikke Pettersen fra å være yrkesaktiv. Han hadde en stor 3 hjuls sykkel som han brukte når han skulle bevege seg utenfor kiosken. Han hadde også en hytte i Båtstangsveien på Lofterød. I sommerhalvåret brukte han sykkelen til å forflytte seg til og fra byen selv om det var ca 5 kilometer hver vei,
Senere overtok Odd Louis Brown driften av kiosken og drev den i mange år inntil Sandefjord Turistinformasjon overtok.
År: ca 1998
Kilde: sandefjordshistorie.no