Bildeserie fra hvalkokeriet Thor I sesongen 1930-31

Les mer

Dr. Abel fikk 9. premier

Som bekjent kom det inn en stor samling vellykkede og verdifulle billeder til den fangstfotokonkurransen som Hvalfangerforbundet arrangerte i høst. En av de som nådde høiest opp i premierekken var dr. Hassa Abel, Skien. Han fikk ialt 9 billeder premiert. Dr. Abel har selv fotografert billedene, og man vil av de fotografier vi her gjengir, med hans tillatelse, se at han kan kunsten!

Efter at resultatet av konkurransen var offentliggjort hadde Skiensbladet «Varden» en samtale med dr. Abel. Han hadde meget interessant å fortelle fra en tur med fl. k. «Thor I». Vi gjengir:

For en del år siden var jeg med som læge ombord på «Thor I» av Sandefjord ned til fangstfeltet i Sydishavet. På «koka» var vi 150 mann, og dertil kom 5 hvalbåter med 14 mann på hver, så vi var i alt 220 mann med denne ekspedisjonen.

Lå dere ved noen landstasjon?

Nei, det var flytende fangststasjon, og vi så ikke land fra vi reiste hjemmefra til vi kom hjem igjen.

Og så hadde De altså fotografiapparatet med?

Selvfølgelig. Jeg brukte Zeiss Ikon-apparat som var ganske bra efter datidens forhold, men nok ikke på langt nær så fint som de apparater en kan få nu.

Hvor mange billeder tok De på turen?

Det lønte sig å fotografere.

Det blev omkring 300 negativer, men jeg regner ikke med at mer enn 80 var virkelige gode. Jeg solgte forresten mange av de bildene jeg tok til hvalfangierne - fremkalte og kopierte selv dernede på feltet, og solgte for over 200 kroner i billeder.

Et billede De tok idet hvalskytteren har fyrt av, og akkurat i det øyeblikk harpunen treffer hvalen så en har «fast fisk» - det var vel ikke så lett å få tatt?

- Jeg stod og fotograferte på broen som går fra lemmene skytteren står på og op til selve skibsbroen. Akkurat idet skuddet går gjør imidlertid skuta en ordentlig sleng til siden, og jeg må ærlig innrømme at jeg datt ned fra broen 4-5 ganger før jeg fikk tatt billedet som jeg vilde ha det. I det hele la jeg an på å få med arbeidstekniske situasjoner i min fotografering.

Dagboken forteller om is og fugler.

Første dagen på fangstfeltet var vel særlig interessant?

Jeg har notert en del i dagboken min om dette.

Og vi får gjengi litt av dagboks-optegnelsene:

Vel fremme på fangstfeltet og langt inne i isen får vi en travel første dag ombord'. Hvalbåtene skal ha kull, vann, proviant, ammunisjon, harpuner, liner og meget annet og få reparert skader de har fått på nedturen. Neste dag ligger vi fredelig og stille og driver med isen i Kong Håkon VII's Hav mens båtene drar ut på sitt første jag denne sesong. Fra broen kan jeg telle over 70 store Isfjell; skulde «jeg ta med dem som overvanns ikke var større enn vanlige 4-etasjes hus vilde tallet komme op i flere hundre.

Ikke en hval å se. Fugl derimot i mengder; mest kappduer, store som høns med hvitt bryst, aske-brune forøvrig og med negerbrun nakke og hode, og isryper, ganske som rypa hjemme, men litt smekrere og uten bryn og sokker.

Men pingvinene er morsomst. De er nesten mer fisk enn fugl i vannet, svømmer pilsnart under vannet med korte turer til overflaten. ;På isfjellene samler de sig i mengder og forholder sig der gravitetisk og avmålt, står sammen i flokkevis og minner mest om snibelklædte herrer som i stort alvor overværer en høitidelighet.

Fra Sandefjords Blad JULENUIMMER 1940. (2 desember 1940)