Før Sandefjordsveien kom, stoppet gaten ved daværende Sjøfartsmuseet. Den begynner nå i T-krysset ved Sandefjordsveien, ved Pukkestad gård, og går opp til der den møter Pukkestadveien. For å finne grunnlaget til gatenavnet, må vi støtte oss til Henrik Sandberg og hans beskrivelse av gatenavn basert på kjente personer.

I 1929 ble Høsts gate forlenget fra Ekeberggata fram til Pukkestadveien



 

Les mer

Det var to kjente Høst-navn i Sandefjord.

Ludvig Høst, 1792  – 1867, Han var sønn av en dansk slottsforvalter og reiste i unge år til St. Thomas, Vestindia, der han hadde en onkel. Her ble han en holden mann, men lenger tilbake, solgte sine eiendeler og ga sine farvedeslaver friheten. Hans opprinnelige navn var Ludvig Mathias Lenssen Høst. Hans kone var Anna Pernille Høst (Bøckman) født 5. okt 1795 døde 13.mars 1862.

Han gikk ombord i en skute som skulle til Danmark, men da den i uvær drev opp til norskekysten, gikk han i land i Larvik, der han hadde en bror.

Omkring 1815 kom han til Sandefjord. Her fikk han ansettelse i Christopher Hvidts forretning og steg fort i gradene til førstemann. Ved Hvidts økonomiske skibbrudd i 1830 kjøpte han Hvidts hus ved Torget og hans skip ”Haabet”. Han drev også butikkhandel, trelasthandel, og skipsrederi, og ble en av Sandefjord betydelige menn.
Han ble Sandefjords første ordøfrer, i 1837, senere kemner, og hadde mange andre kommunale verv: kommunerevisor, forlikskommisær, overformynder osv.
Knut Hougen skriver om Høst bl.a.: ”Ludvig Høst var en varmhjertet og hjelpsom mann, som var god å ty til, både for familien og andre”.

Fredrik Ludvig Høst, 1834 – 1902. Som sin far hadde han betydelig forretningstalent. Han vokste opp i n brytningstid i byens historie.
Han fikk en meget god utdannelse og reiste i ung alder til Lübeck, Rouen og London for å lære språk og utdanne seg som forretningsmann.
Han fikk senere inn i sin fars forretning og overtok hans hus og forretning ved Torget. Som skipsreder var han utsatt for flere uhell. Særlig tapet av ”Nordstjernen”,
som eksploderte på reise fra Cardiff til Santos, ble en stor økonomisk belastning for ham, da skipet var for lavt forsikret.

Høst var en mann med mange interesser, en kulturpersonlighet på stedet. Det er også ham vi kan takke for at Gokstadskipet kom uskadd ut av Kongshaugen. Da han skjønte at haugen inneholdt verdifulle fortidsminner, varslet han antikvar Nicolaysen i Oslo som påtok seg å lede utgravningen.

Høst og frue fikk også nær tilknytning til Sandefjord Bad. Det var Høst som fikk Heftye til å kjøpe Hjertnes gård til badet. På sine eldre dager fikk konsul Fredrik Høst den glimrende idé å ville forsøke å tegne Sandefjords bebyggelse, hus for hus, slik han husket stedet omkring 1840-årene. Hans tegninger, som alle er utført nitid og med stor dyktighet, befinner seg nå i Sandefjord Bymuseum – en skatt som antagelig ingen annen by kan vise maken til. Knut Hougen har i Sandefjords Historie gitt en bred omtale av de forskjellige tegninger med mange historiske opplysninger.

Høst var direksjonens formann i Sandefjord Sparebank 1881-86 og administrerende direktør 1887-1902.

Når kommunen ikke har villet sette noe fornavn til Høsts gate, så er det vel fordi både Ludvig Høst og Fredrik Høst bør minnes som to av våre store kulturpersonligheter i forrige århundre.

 Begge Høst-mennene bar tittelen konsul.

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.

Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
 

  • Totalt bilder i artikkelen: 2

    Den opprinnelige Høsts gate

  • Totalt bilder i artikkelen: 4

    Høsts gate

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    Høsts gate

   
https://www.sandefjordshistorie.no