En gatestubb på ca 50 meter mellom Leikvollgata og Kathrineborggata, med tilhørende åpen plass i syd for veien. Øvrige omkransende gater er Hans Amundsens gate og Wilhelm Wetlesens vei.
Chr. Christensens plass er oppkalt efter Kommandør av St. Olavs orden, Christen Christensen, født i Sandefjord i 1845.
10.10.1929: Den aapne plass søndenfor Leikvollgaten kaldes Christen Christensens Plass.
10.10.1929: Fra Ekeberggaten til Leikvoldgaten (s. f. kirkegaarden): Morattaveien. Åpen plass: Christen Christensens plass (eller: Kommandør Christensens plass).
19.11.1929: Beslutning om gater/gatenavn: Aapen plass søndenfor Leikvoldgt.: Christen Christensens plass.
14.12.1935: Chr. Christensens plass er oppkalt etter kommandør Chr. Christensen (1845-1923) og ligger like nedenfor Hauan. Den begrenses i vest av Leikvoldgaten og i øst av Kathrineborggaten. Bebyggelsen rundt plassen er nærmest villamessig. Hele platået her ligger fritt og har vakker utsikt over store dele av Sandar, Sandefjord og delvis utover fjorden.
27.06.1936: Grant Johansen har anmeldt opførelse av tomannsbolig i tre på Chr. Christensens plass 2 ved byggmester Heistad.
02.07.1936: Bygningstegninger godkjent for Grant M. Johansens bygg, Chr. Christensens plass nr. 2.
03.03.1947: Chr. Christensens plass. Utvalget mener at plassen bør hete Kommandør Christensens plass. Blant eldre Sandefjordsfolk kalles Chr. Christensen bare Kommandøren. Det var det navn han var kjent under i byen. Hvalfangstmuseets offisielle navn er jo også Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum. I dette tilfelle mener vi altså at det er mer betgnende å bruke tittel enn fornavn, selv om det ikke er vanlig å nytte ordenstittel (Kommandørgrad av St. Olav) til navnet.
Da Christen Christensens far døde i 1862, drog han til sjøs for å bli sjømann ombord i farens skute ”Kronprins Carl”, der J. M. Bryde var skipper. Da skuten forliste, dro han til København og tok eksamen ved Gröners Handelsakademi i 1864. Hans mor, fru Otilie Christensen, fortsatte sin manns rederi og forretningsvirksomhet til sønnen ble så voksen at han kunne overta fra 1868.
Med energi og pågangsmot ble efter hvert seilskutevervene: Klaveness-verven, Søeberg-verven, Røds-verven og Lyhmanns Mek. Værksted sveiset sammen til en moderne storindustri på Framnæs under Christensens ledelse, fra 1898 som A/S Framnæs Mek. Værksted. Han hadde da også noen år tidligere lagt under seg Langestrand og Stub-området, og fra 1903 ble også Kamfjord-verven innkjøpt. I 1884 startet han Sandefjord Flytedokker A/S i samarbeid med verkstedet.
Det ble mange skonnerter, briger, barker, selfangstskuter, dampskip og hvalbåter som i årenes løp gikk på vannet ved Framnæs i Christensens tid. Av disse må spesielt nevnes hans eget fangstskip ”Jason” som med årene ble så berømt. Og så bygde han i 1893 en tro kopi av Gokstadskipet, ”Viking”, som ble seilt over til verdensutstillingssiden i Chicago efter en representasjonstur langs kysten til Bergen, via Oslo. – ved striforetagender og rederier, som la beslag på hans dyktighet. Han hadde et lyst sinn, var meget avholdt og meget omgjengelig, sier Hans Boge i sin ”Framnæs-bok”.
Da Christensens store villa på Framnæs ble revet i 1904 for å gi plass til nye beddinger på verkstedsområdet, flyttet han til Kamfjord gård. På sine eldre dager kom han tilbake til byen i sitt nybygg ved kirken, i dag Sanitetens Hus.
Christensen var formann i styret i A/S Framnæs mek. Værksted til sin død i 1923.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Da Christen Christensens far døde i 1862, drog han til sjøs for å bli sjømann ombord i farens skute ”Kronprins Carl”, der J. M. Bryde var skipper. Da skuten forliste, dro han til København og tok eksamen ved Gröners Handelsakademi i 1864. Hans mor, fru Otilie Christensen, fortsatte sin manns rederi og forretningsvirksomhet til sønnen ble så voksen at han kunne overta fra 1868.
Med energi og pågangsmot ble efter hvert seilskutevervene: Klaveness-verven, Søeberg-verven, Røds-verven og Lyhmanns Mek. Værksted sveiset sammen til en moderne storindustri på Framnæs under Christensens ledelse, fra 1898 som A/S Framnæs Mek. Værksted. Han hadde da også noen år tidligere lagt under seg Langestrand og Stub-området, og fra 1903 ble også Kamfjord-verven innkjøpt. I 1884 startet han Sandefjord Flytedokker A/S i samarbeid med verkstedet.
Det ble mange skonnerter, briger, barker, selfangstskuter, dampskip og hvalbåter som i årenes løp gikk på vannet ved Framnæs i Christensens tid. Av disse må spesielt nevnes hans eget fangstskip ”Jason” som med årene ble så berømt. Og så bygde han i 1893 en tro kopi av Gokstadskipet, ”Viking”, som ble seilt over til verdensutstillingssiden i Chicago efter en representasjonstur langs kysten til Bergen, via Oslo. – ved striforetagender og rederier, som la beslag på hans dyktighet. Han hadde et lyst sinn, var meget avholdt og meget omgjengelig, sier Hans Boge i sin ”Framnæs-bok”.
Da Christensens store villa på Framnæs ble revet i 1904 for å gi plass til nye beddinger på verkstedsområdet, flyttet han til Kamfjord gård. På sine eldre dager kom han tilbake til byen i sitt nybygg ved kirken, i dag Sanitetens Hus.
Christensen var formann i styret i A/S Framnæs mek. Værksted til sin død i 1923.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Kilde: lardex.net
Chr. Christensens plass
Chr. Christensens plass 7
Christen Christensens Plass
