Sør-Georgia er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.
Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren.
Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred.
Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is.
Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største.
Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.

Les mer

Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der.

Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England.
Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.

I 1890-åra sendte både Chr. Christensen og Svend Foyn ekspedisjoner til Antarktis for å undersøke mulighetene for å drive hvalfangst der.
Christensen valgte C.A. Larsen til skipper på sitt skip «Jason», og Larsen var også fører av Otto Nordenskjölds «Antarctic»
1901-03. I mai/juni 1902 oppholdt sistnevnte ekspedisjon seg i Grytviken. Larsen kartla det han betegnet som en helt lun og innelukket havn med overflod av ferskt vann.
Da han i november 1903 ankom Buenos Aires, kom han i kontakt med ledende forretningsmenn som Pedro Christoffersen og Ernesto Tornquist.
De viste interesse for hvalfangstnæringen, og det ble sendt ut en aksjeinnbydelse for dannelse av et hvalfangstselskap som fikk navnet Compañia ArgeNtina de Pesca S.A.
Selskapet ble registrert i Buenos Aires og bar argentinsk flagg.

Norske hvalfangere introduserte reinsdyr på øya for over 100 år siden.
Noen dyr ble introdusert som husdyr, mens andre ble satt ut i naturen som naturlig tilføresel av mat.
Etterkommerne av reinen var i følge den offisielle versjonen i ferd med å bringe øya inn i en økologisk katastrofe.
De trivdes godt og hadde ingen fiender i mange år. De som ikke var blitt jaktet på oppførte seg nesten som husdyr.

Historien er vel at myndighetene hadde bestemt seg for et program på å bli kvitt alle rottene,  som innebar at alt liv i områder ble forgiftet.

Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.
2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen. Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene.
Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.
Kjøttet fra de fleste av dyrene som ble slaktet  i 2013 av Norske Samer ble solgt til cruiseskip i området.
Dyrene som ble skutt fra helikopter i 2014 ble i ettertid sprettet opp og liggende igjen og tatt av åtselfugler.
Dette var en billigere og mer effektiv måte å bli kvitt Reinsdyra. Det var ingen butikk å selge kjøttet.

Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904.
Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.
3. april 1982 ble øya angrepet av argentinske styrker og ble etter kort tid overgitt.
Den argentinske okkupasjonen ble avsluttet 25. april samme år.

Milepæler i Sør-Georgias historie

1675 – Antoine de la Roché oppdager Sør-Georgia etter å ha kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England.
1756 – Spanjolen Gregorio Jerez ser Sør-Georgia.
1776 – James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.
1904 – Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen i Antarktis 16. november
1906 – Strømnes ble etablert av Sandefjords Hvalfangerselskab.
1907 – Husvik ble etablert 24. desember av Tønsbergs Hvalfangeri.
1908 – Godthul ble etablert av Bryde & Dahls Hvalfangerselskap.
1909 – Leith Harbour ble etablert av Christian Salvesen & Co 13. september.
1909 – Ocean Harbour ble etablert av Hvalfangstselskapet Ocean A/S fra Larvik 1. oktober.
1911 – Prince Olav Harbour ble etablert av det sørafrikanske selskapet Southern Whaling & Sealing Co.
1911 – 11 tamrein fra Valdres settes ut i Ocean Harbour.
1914 – Ernest Shackleton besøkte Grytviken på vei til Antarktis.
1916 – Ernest Shackleton ankom øya etter å ha seilt 130 km i en 6 meter lang livbåt fra Elefantøya i Antarktis.
1929 – Driften i Godthul ble avviklet.
1931 – Prince Olav Harbour ble avviklet og hvalfangsvirksomheten i Strømnes legges ned.
1958 – Den første forskningsstasjonen på Birdøya ble oppført 24. november.
1960 – Husvik ble delvis demontert og viktig utstyr flyttet til Grytviken.
1965 – Leith Harbour legges ned.
1965 – I desember forlot de siste hvalfangerne øya da Grytviken ble forlatt 4. desember.
1982 – Sør-Georgia ble angrepet av argentinske styrker 3. april og overgitt samme dag.
1982 – Britene gjenerobrer Sør-Georgia 25. april.
1992 – South Georgia Whaling Museum ble etablert.
2003 – Mange av de falleferdige og sammenraste bygningene i Grytviken ble jevnet med jorden.
2006 – Frivillig gruppe fra Sandefjord renoverer betyrer boligen på Husvik.

Bearbeidet: Sandefjord Rundt/Lardex.net 
Kilde:
 Tekst fra Wikipedia.org

Trykk på de enkelte STASJON for mer informasjon.
Det er også mulig å søke på det enkelte hus. f.eks langbrakka

  • GRYTVIKEN
      Bilder i undergrupper: 31

  • STRØMNES
     

  • HUSVIK
      Bilder i undergrupper: 10

  • GODTHUL
     

  • LEITH HARBOUR
      Bilder i undergrupper: 5

  • OCEAN HARBOUR
     

  • PRINCE OLAV HARBOUR
     

   
https://www.sandefjordshistorie.no