Opprinnelsen til Byparken må vi tilbake til den store bybrannen 1900 for å finne. Før brannen var det her bare et merkelig skjevt og utflytende gatekryss som på folkemunne hadde navnet Kjærlighetstorvet. Dette skrev den lokalhistorisk kyndige arkitekt Roar L. Tollnes i sin bok Byvandring i Sandefjord.
 

Les mer

Nyreguleringen etter brannen første til store forandringer, skrev han. Kongens gate fikk et litt endret løp østover fra Dronningens gate, Rådhusgata ble gitt ny retning vestover, og Jernbanealleen ble forlenget ned til den nye Rådhusgata.

Der hvor det gamle Kjærlighetstorvet hadde vært, ble det nå liggende igjen et ubebygd område som førte til store diskusjoner. Mange mente det var for flott å la så verdifulle tomter ligge ubebygde, men gårdeierne rundt plassen ville gjerne beholde den åpen.
Det fikk de medhold i av bystyret, som 28. juni 1901 besluttet «å planere og om mulig beplante plassen når de fornødne midler blev tilveiebragt ved private bidrag».
500 kroner ble raskt samlet inn, og i 1906 var ytterligere 1.950 kroner kommet til, og plassen var sikret, skrev Tollnes.
Den ble utlagt til park «for alle tider», og fikk sin første parkmessige utforming. Utformingen både av beplantning, gangveier, møblering og belysning, er senere forandret en rekke ganger, og det har stått både musikkpaviljong og kiosk i parken.

 1918 ble en musikkpaviljong, gitt av skipsreder Nils Torvald Nielsen-Alonso, avduket.[2] Paviljongen ble noen år senere flyttet til Preståsen, der den brant i 1950-årene.[3]

Narvesen ga opp å plassere en kiosk i parken i 1932, etter kritikk i Sandefjords Blad mot å bruke parkareal til kiosk.[4] Men kiosken ble satt opp, og i 1951 erstattet med en ny.[5] I 1936 ble det bestemt å ta vekk alle busker og trær i parken.[6] I parken har det vært tradisjon å sette opp juletre.[7] I 1948 ble parken lagt om, de diagonale stiene ble tatt bort og det ble lagt ny plen og plantet busker i hjørnene.[8]

I en beskrivelse av Byparken av i dag (2018) kan vi si at den fungerer som en oase og hvileplass i bysentrum. Samtidig kan den av og til være arena for konserter, marked, loddsalg, valgkampboder, samt en tradisjonsrik høytidelighet 17. mai. Bygningene som omkranser parken, skulpturen med springvannet og gatene med forholdsvis beskjeden biltrafikk, gjør den på en måte mer intim enn større plasser. Om musikkpaviljongen fra 1918 skulle gjenoppstå, vil denne neppe forstyrre idyllen. Snarere vil den trolig bidra til flere intimkonserter i parken.

Trykk på de enkelte bildene for mer informasjon.
Har du nye opplysninger eller bilder, ta kontakt med oss.
 

 

 

 

 

 

  • Totalt bilder i artikkelen: 10

    Div. bilder fra Byparken

  • Totalt bilder i artikkelen: 3

    Musikkpaviljongen i Byparken

  • Totalt bilder i artikkelen: 6

    Skulpturer i Byparken